Flensburg

Tyskland, here we come!

Uffe, han radiografen i 50 åra som bor her litt nå og da, spurte om vi hadde noen planer torsdag 07.10, for han skulle til Flensburg og lurte på om vi skulle være med. Jeg fikk fri fra praksisen denne dagen for å være med, og Beate har ikke begynt i sin praksis enda, så hun kunne også. Vi skal til Flensburg, Tyskland! Dagen før måtte Uffe avlyse da det hadde skjedd noe hjemme så han måtte dra dit. Jeg og Beate hadde jo fri uansett, så vi tenkte at vi drar dit likevell. Bussen går nesten hver time, så dette går bra!... Tenkte vi iallefall...




Rent a car!

 Vi våknet kl. 10, og bussen dro kl. 10.50. Vi gikk ut å ventet på bussen. En buss kom og en buss dro. Det var ikke den. Vi begynte å mistenke at vi hadde klart å miste den, og vinker til en buss som stopper og opplyser oss om at Flensburgbussen hadde dratt. Da får vi ta neste, som går 11.50. Når klokken nærmer seg sykler vi ned til bussholdeplassen for å rekke bussen. Vi låser syklene og sneier hjørnet på bussstasjonen. Vi ser en buss som det står noe tysk reklame på, og tenker at "den er det". Vi går mot den, men jaggu(!), den begynner å kjøre. Vi snur på hæla og løper bak busstasjonen for å stoppe den der. Vi står febrilsk å vinker på veien, men bussjåføren rister på hodet og kjører forbi oss. Vi hiver oss på syklene og gjør gatene i Sønderborg utrygge for å prøve å rekke bussen fra en annen holdeplass. Vi innser etterhvert at vi aldri kommer til å rekke det. Svette og oppgitte tenker vi "Jaja, da tar vi kl 12.50 bussen da". Vi sjekker ut rutetabellen, og får oss en hyggelig overraskelse. Det går ingen buss til Flesnburg da.

Da bestemmer vi oss for å leie bil. Uten kart og kompass drar vi på tur!






Holm, handlegata i Flensburg

Tilfeldighetene råder da vi ser et skilt som det står "FL-centrum" på, og Beate sier; Kjør ned her, vi kan heller snu hvis det ikke FL står for Flensburg. Idet jeg svinger av, kommer vi til et skilt; "Flensburg". Sweet :) Vi følger bilstrømmen i sentrum, og prøver å finne et sted å parkere. Det første stedet vi finner var privat, så vi kjører ut på den veien vi var, og videre nedover. Et parkeringshus kommer tilsyne og vi svinger inn der. Vi kjører inn i en bilheis, og fraktes opp noen etasjer. I personheisen står det en dame som allerde har trykket på en knapp, så vi følgte bare henne. Når vi så går ut av heisen er vi midt i et kjøpesenter. Vi går ut av kjøpesenteret, og voila, MIDT I HANDLEGATA! :)

Liveunderholdning i Flensburgs handlegate

Når vi skulle spise, var det en pizza som hadde "tomatsaus, ost, salami og mild peperoni" på. Vi spurte om salami'n kunne byttes ut med champingong. Kelnern sa; Er dere sikre? "Ja" svarte vi. Og når vi får pizza'n så er det tomatsaus, ost og sopp på, og to jalapenoser som pynt på midten. Ikke akkurat fornøyd med det bytte(!).

St. Niklas, denne kirken var kjempestor, og det var vanskelig å få tatt et bilde av det hele. Syns Flensburg hadde mange flotte bygninger generelt :)

Jeg og Beate fikk sprengt ukens budsjett da vi leide bilen, men siden vi var igang, sprengte vi neste ukes budsjett også da vi shoppet i Flensburg. Men det var jo såå mye fint der! Og vi så mye på veien til bilen, så vi har bestemt oss for å dra tilbake dit. Må jo ha med meg noen julegaver hjem til Norge også :)

Selv om dagen ikke helt gikk som planlagt, fikk vi mye morro ut av dagen! Men neste gang vi skal til Flensburg, skal vi være ute i god tid til bussen...

Kys og knus

Tone

Rømø og Mandø

Vi besøkte Rømø og Mandø, som ligger på vestkysten av Danmark

Søndagsturen bar av sted til vestkysten! Jeg og Beate hadde fått med oss at vi skulle besøke en strand, og kledde på oss som vanlig. Da vi møter Anja i bilen har hun med seg gummistøvler og paraply. Hun ser dumt på oss og sier "har dere ikke med dere gummistøvler?". Vi skal jo på en strand, hva er det vi trenger gummistøvler til da? Det blir et tiltak å gå opp igjen i 2. etg å hente støvler og paraply, så vi prøver uten. Når vi henter Pernille, har hun også med seg gummistøvler og paraply. Burde vi egentlig ha hentet våre gadgets vi også?

Flate Danmark!

Kjøreturen til vestkysten føles ekstra lang, da vi kjører flere km hvor veien var flat. Bokstavlig talt. Ingen bakker, kun flatmark. Istiden rakk ikke helt ned til den delen av Danmark, og naturen har da ei formet landet, slik som Norge. Så Danmarks sjarmerende side, skal naturen ha ære for.





Rømø
Tone, Anja, Pernille & Beate

 Stranda på Rømø var kjempeflott! Ble fortalt at den var 10 km lang og 2 km bred. Det så ikke så langt ut til havet, men det tok oss ti minutter å gå til enden. Det gikk til og med å kjøre ned til havet. Bilene hadde sine egne kjørefelt da det var skilta "Påbudt å kjøre på denne siden". Det blåste helt vildt, men kanskje ikke så rart. Mitt forfengelige jeg hadde prøvd å rette ut håret før vi dro, men med all vinden som var, lignet jeg en kruspersille når vi satte oss i bilen igjen. Dog var det deilig å dyppe fingeren i havet, kjenne solen i ansiktet og plukke skjell som jeg har puttet oppi et glass med og satt telys oppi. Et lite minne fra Rømø :)

Påbudt kjørefelt!

Stranda på Rømø

Så gikk ferden videre til neste øy!



Veien til Mandø

 Da vi skulle over til øya Mandø, måtte vi være sikre på at vi kom frem og tilbake. Veien blir nemlig stengt av tidevannet. Pernille hadde sjekket når det var fjære, slik at vi kom oss over. Litt uttenkelig at vannet skal spærre av veien, og vi må forholde oss til naturen. Øya hadde 35 fastboende, og det tok ikke mange minuttene å ta en rundtur.




Hybenmarmelade til salgs (på en stol og en stubbe)
Legg pengene i en boks og nyt din hjemmelagde nypemarmelade



Idyllisk med en gammel vindmølle

Mandø sin egen buss!

 

Vi måtte stoppe på veien tilbake, da jeg trodde den midterste sauen var død.
Det var den ikke, men gud for en merkelig stilling å slappe av i.



Jeg og Beate har overlevd dagen, tross høye hæler og converse på stranda og manglende gadgets. Vi spiste fransk hot dog på en lokal café, hvor jeg ikke helt skjønte greia med å dyppe pølsa opp og ned i brødet før jeg skulle spise den. Ergo, det ble veeeldig mye fransk dressing på slutten. Softis fikk vi også i oss, så vi var kjempenøyde med dagen :)

Kys og knus

Tone

Dørstokk(2,3)mila

Hjulene på bussen de går rundt og rundt,
hele veien til Felstaaad :)

I hjemmesykepleien har jeg egentlig 7-15 vakter, men busstidene vil ikke helt at kabalen skal gå opp, da jeg enten må ta 05.30 bussen og ankomme 06.15, eller ta 06.50 bussen og være der ca 07.30. Jeg får, takk og lov, begynne halv 8 om morgenen. Bussen hjem igjen går enten 14.14 eller 16.14. Klokka 15-bussen stopper ikke i Felsted. Første dagen min fikk jeg ake med veilederen min til et annet tettsted, slik at jeg rakk 15-bussen. Når jeg så skulle hjem neste dag 2. dagen jeg er i prakis, skal jeg ta 16-bussen hjem...




Bussholdeplassen.
Den nærmeset går jeg af om morgenen, og den borteste skal jeg gå på om aftenen.


Jeg pakker sakene mine ti over fire, og går ut for å vente på bussen. Jeg steller meg på den busslomma jeg har brukt å være, og titter på bussen som stopper på andre siden av veien, ca 150 meter bortenfor. Jeg husker at jeg tenkte "Håper ikke bussen min har gått enda". Jeg ser litt på været og syns det er deilig med blå himmel og sol i dag. Øynene trekkes mot bussen igjen, som nå blinker seg ut og skal kjøre. Tanken slår meg; "Faen, jeg skal være med DEN bussen". Jeg løper mot bussen, og merker at det ikke var så lurt å droppe trenignen siden april. Bussen blir borte i en sving, og jeg ser desperat etter løsninger. En scooter står i veikrysset og skal til å kjøre, men før han får gjort det huker jeg tak i han og spør om han kan kjøre etter bussen. Jeg hiver meg bakpå scooteren og tenker at nå må jeg holde meg fast. Vespa'n putrer i 40 km, og bussen drar ifra. Bussen stopper dog på en annen bussholdeplass. Vespa'n begynner å ta igjen bussen. Jeg ser lyset i tunellen. Bussen blinker seg ut og kjører. Gutten stopper på bussholdeplassen og beklager, jeg sier det er i orden. Slaget er tapt.




Mot Sønderborg

Fra Felsted til Sønderborg er det 2,3 mil. Neste buss gikk om en time, og jeg følte det var en evighet til å sitte å vente på den. Så jeg bestemte meg for å gå. Fremgang, det skjer noe! Jeg følte at 2,3 mil var overkommelig. Det er sol, deilig temperatur, flott natur og herlige mennesker som er hjelpsomme. Idyll. Etter å ha gått i ca en halvtime begynner solen å varme litt for mye. Den deilige temperaturen får meg til å bli svett og klam. Den flotte naturen gir meg to feite korsedderkopper i skoen, lar meg nye synet av noen kadavre, et overkjørt stinkdyr og et hundretalls skogssnegler. De herlige menneskene i de hurtigfremkommende kjøretøyene sine tuter på meg langs motortrafikkveien. De overkommelige 2,3 milene ser plutselig uendelig lange ut. Dette er langt fra idyll.

Jeg prøver å haike, thumbs up. Flere tiltalls biler kjører forbi meg, og jeg blir mer og mer flau for hver bil som kjører forbi. Jeg tar tommelen min ned, og konkluderer med at det er det mest ydmykende jeg har gjort i edru tilstand. Noen sinne. Jeg kommer endelig til Sønderborg kommuneskilt! Føler at nå skjer det fremgang. Men det er fortsatt langt igjen.

Endelig litt tid til å nyte dansk natur, fra pasasjersetet

Når det er 13 km igjen, stopper det en bil på siden. En gammel mann med en gammel slitt caps og et smil sitter bak rattet og peker i retning Sønderborg. Jeg tar opp døren, og spør om jeg får sitte på. Han sier at jeg kan sitte på et stykke, har skal 7 km rett frem også skal han svinge av. Jeg takker pent, og prøver å småkonversere litt. Bonden som hadde vært på jordet siden 5 i morges, forsto ikke så mye av det jeg sa. 7 km har gått, og jeg hadde 100 danske kroner i lommeboka og tilbydde han de, da jeg følte han for øyeblikket var verdens snilleste mann. Han skulle ikke ha noe for det, og jeg takket og gikk ut. Øynene dras mot et skilt "Sønderborg 6". Ubeskrivelig deilig.




I horisonten...



I horisonten kan jeg skimte Sønderborg. Like utenfor Sønderborg driver de å bygger motorvei. De har allerede laget en motorvei over en bru, så syklende og gående må gå over en annen bru, som er sååå lengre bort. Når jeg kom til den brua, kan jeg se sykehuset på andre siden av elva. Jeg tar korteste vei. Er likeglad om trafikkreglene sier at jeg ikke må gå over. Trafikkregler tar ikke høyde for at en sliten student har vært i praksis i mange timer, og brukt de tre neste på å gå. På begynnelsen av brua opplyser et skilt at det er 1000 meter til sykehuset. Endelig! 1000 meter igjen. Mange bilder tuter. Jeg bryr meg ikke. En bil stopper, og det sitter en ung mann bak rattet. Han sveiver ned ruta, og mens han rydder pasasjersetet sier han; Du kan ikke gå over her, jeg kan kjøre deg over. Han slipper meg av uten for blokka mi. Etter tre timer er jeg sliten. Jeg går inn inngangsdøra til blokka. Går opp trappene. Korridoren kommer tilsyne. Nøkkelen i hullet, vri om.

ENDELIG over dørstokken. 2,3 mil senere. Eller tre timer om du vil. Jeg avskyr busstider for øyeblikket, og forbanner buss nr 12 opp i mente. Men etter nærmere ettertanke burde jeg heller takke min personlighet. Min egen stahet som gjorde at jeg ikke snudde i tide. Suverin Suveren ville nødig hatt med meg på fjellet.

Kys og knus

Tone

Udkandsdanmark 2010

Avreise til det store utland!

Står her på Gardemoen litt over 5 og skal møte Beate for første gang. Kofferten og sekken som ble pakket i går skal sjekkes inn, og med 20 kg i overvekt må jeg ommøblere kofferten min (les; ommøblere pensumbøkene jeg tar med meg nedover for å være flink student), også betale den nette sum av 1000 kr pga overvekt (les; det koster å være flink student), for å kunne ta fatt på min store utenlandstur!

Propellflyet som skal fly oss ned til Sønderborg

Vi mellomlander i Køben, hvor vi venter i 3,5 time på neste fly. På flyet til Sønderborg leser jeg en kronikk om "udkandsdanskene" (altså de som ikke kommer fra Køben, Århus, Odense eller Ålborg). Når jeg skal bo i Sønderborg en 3 måneders periode og ha praksis i en enda mindre kommune så vil jeg da møte disse såkalte utkantsdanskene. Sykehusene, skolene, responstiden på politi og ambulanse er litt på halv tolv og de unge flytter til mer eksotiske destinasjoner, altså inn til selve Danmark. Så jeg sitter nå her og lurer på hvor jeg egentlig skal hen. Til en øde og forlatt by, hvor skolen har vært så heldige å få et samarbeid med? Flyturen fra Danmark til Udkandsdanmark skal ikke ta mer enn en drøy halvtime. Den som venter får se.

Pernille, Anja, Tone og Beate

Pernille og Anja er sykepleiestudenter her i Sønderborg. De hjelper oss med å finne hvor vi skal bo, kjører meg til Felsted slik at jeg kan finne fram til hjemmesykepleien på egenhånd, kjører oss til butikken, viser oss kjapt rundt i by'n og selv om de sier her ligger det, her ligger det og her ligger det er det kaos oppe i hodet mitt og jeg skjønner ikke at vi er tilbake på kollektivet før vi parkerer og skal ut av bilen.

Prosjekt "HYGGE"

Korridoren

Jeg og Beate bor i kollektivbygning Q, 2. etg. Når vi kom hit på fredagen (17.09), så var det helt tomt. Absolutt ingen andre enn oss selv som bodde her. Den første helgen var vi helt alene, og kan fortelle at det ble ganske ensomt. Men en uke har gått nå, og vi har møtt Uffe og Steffen som har bodd her i uka. Uffe er i 50 åra og jobber som radiograf og Steffen er i slutten av 20 åra og er medisinstudent som har litt praksis på Sønderborg sykehus. Nå er det helg, og vi har etasjen helt for oss selv.

Jeg setter nøkkelen i døra og når jeg titter inn er det som noen stikker et hull i min forvetningsfulle boble:

Værelse mitt, 224

Væresle mitt, 224

Følte Beate var hakket mer uheldig enn meg...

Værelse til Beate, 220

Kommoden til Beate

Vinduet til Beate så like ens ut som vinduet mitt

Vi kan igrunn ikke tro det vi ser. Det ser ut som noen har slengt møblene inn samt glemt å tørke støv på hundre år. Vi titter på hverandre med frustrasjon og oppgitthet i øynene og begge begynner å le. Er vi virkelig så kravstore, her vi kommer fra Norge? Har velferden i Norge gått over hode på oss? Prosjekt "Hygge" er satt igang.

Klar til dyst!

Vi har kjøpt inn skuresvamp, mikrofiberkluter, gulvkluter, oppvaskbørste, oppvaskmiddel, kalkfjerner, hammer, skrutrekker, tang, spikre og skruer. Fredagskvelden, lørdagen og søndagen går bort til å vaske, skure, sette møbler på plass, støvsuge, pusse vinduer og få orden på det som må ordnes på. I løpet av uka som har gått har vi brukt mye tid og penger på å gjøre det koselig. For vi skal tross alt være her frem til desember. Både Beate og jeg føler at trivsel er en kjempefaktor for at vi skal kunne klar å bo her, og dermed har vi investert i telys, telysholdere, kubbelys, gardiner, blomster, pyntegjenstander, bilder, pledd og puter.

Hele uka har gått og vi har prøvd et desperat forsøk på å få tak i duker. Sønderborg har et stort mangfold av butikker å velge mellom, men ingen har store stoffduker eller løpere å oppdriver. Det eneste de har er voksduker som de selger i metervare. Det har de i fleng! Beate kjøper noen meter med voksduk for det ser ut som det ikke finnes noen annen rå. Men i en Outlet butikk, som har vært stengt siden vi kom, åpnet en dag og vi gikk inn dit, med nytt håp om duker. Beate fant èn løper, og det var det de hadde. Jeg fant da to store putetrekk som jeg kjøpte og de fungere utmerket som duker!

Resultat av prosjekt "HYGGE"

Legger ut bilder av hvordan jeg og Beate har fått forvandlet værelsene våre, slik at vi kan trives i Sønderborgs kollektivbygning Q:

Spisestue

Stue og soverom

Bad

Væreslet til Beate :D

Takk for følge så langt! Setter pris på at du har tatt deg tid til å lese om hvordan jeg har det her nede. Følg med videre, da jeg skal blogge om hvordan det er å være i hjemmesykepleien i Felsted og andre begivenheter som har skjedd :)

Kys og knus

Tone

Min aller første blogg!

Hallo ! :)

Grunnen til at jeg har laget denne bloggen, er fordi jeg skal ut i hjemmebasert omsorg i Danmark. Istedenfor å lage leserbrev på fronter, så kommer jeg til å blogge. Blir litt mer passende for min del, da jeg blant annet elsker å ta bilder og vise andre hva jeg bedriver tiden med :) Samt litt faglig tekst må jo også inn, da jeg ikke bare kan blogge om Sønderborgs severdigheter.. Skal bo i Sønderborg, men ha hjemmebasert prasksis i Aabenraa Kommune, som er ca 3 mil vest for Sønderborg.

Sjekk ut skolen sin hjemmeside http://ucsyd.dk/ ...

På Google Maps finner du ut hvor i Danmark jeg skal tilbringe mine 3 måneder, 

http://maps.google.no/?ie=UTF8&ll=54.939371,9.74762&spn=0.265852,0.87616&z=11  

og her finner du ut hvor jeg skal ha hjemmebasert praksis

http://maps.google.no/?ie=UTF8&ll=55.031564,9.440861&spn=0.06631,0.21904&z=13

Jeg reiser nedover den 17. september, sammen men Beate fra Elverum. Gleder meg kjempemasse til å ta fatt på mine 3 måneder der nede!

Kys og knus 

Tone