Events of the past month!

Hallo alle kjære lesere!
- hvis jeg har noen fortsatt, med tanke på at det er 1 mnd, 1 uke og 1 dag siden siste oppdatering!

Det har skjedd mye siden sist, så skal (prøve å) fatte meg i korthet så dere slipper å lese dere ihjel :)





La det hvile fred over ditt minne

Et par dager etter siste innlegg (25. oktober), så krasja pc'n. Det trojanske viruset tok seg godt til rette og det eneste jeg så var en svart skjerm.. Jeg trodde jeg skulle DØ(!). Alle mine bilder, dokumenter og ræl jeg hadde på pc'n lå kun der. No back-up. Stupid, i know. Men trodde jo aldri at jeg skulle rammes av virus. Det skjer jo bare med alle andre...

Jeg spurte en mann på en el-kjede butikk om data'n min, og om kan kunne hjelpe meg på en eller annen måte. Han begynte setningen med "Kanskje, jeg vet ikke, tror nok ikke du får gjort noe. Men gå til NovaData, kanskje de kan hjelpe". Jeg var knust. Jeg gikk ut av butikken med tårer i øynene og var helt fortvilet. Beate trøstet meg med at han hadde ikke peiling, da han begynte setningen med "Kanskje". Fattig trøst der og da.

MEN (!) mannen på NovaData visste råd. Han ga meg et håp om at de kunne redde filene mine. Jeg leverte Pc'n 1. november, og det gikk ca 3,5 uker før jeg fikk den tilbake. Pc-mannen på NovaData har vært min Gud. Han klarte å redde alt sammen, så nå har jeg en ekstern harddisk, en ny pc med mange deler av den gamle i og jeg føler meg bedre rustet til å møte et virus hvis det noen sinne skulle skje igjen!

Hjemmesykepleien i Felsted (!)



Angående hjemmesykepleiepraksisen er den vel overstått! Jeg savner hjemmesykepleien allerede, og ikke minst kollagene! De har vært helt fantastiske mot meg. Jeg tenker stadigvekk på mange av borgerne som har gjort et inntrykk på meg, og vet at mange av de kommer jeg ikke til å glemme heller.

Gjennom praksisforløpet har jeg arbeidet med borgere med forskjellige behov og kommet borti;
- Demens og andre psykiatriske lidelser
- Diabetes
- Hjerte - og lungesykdommer
- Forskjellige sår
- Borgere i terminalt forløp
- Akutte oppståtte sykdommer

Jeg føler selv at jeg har vokst personlig og faglig iløpet av denne praksisperioden. Den selvstendigheten jeg har fått i praksis, takket være min enestående veileder Lilly og resten av det herlige kompaniet, har gitt meg mer trygghet i faget. Og det syns jeg er godt! Jeg har også fått hatt med meg en 8-ukers fersk sykepleiestudent for å veilede henne. Jeg syns det var superspennende å kunne lære bort noe av det jeg kunne og gi henne tanker og ideer som hun kunne spinne videre på. Så det å være sykepleielærer eller klinisk veileder må jo være utfordrende og gøy! Høres kanskje litt nerd ut nå, meeen, jeg mener det :)




Her sitter vi (noen måtte holde helsevesenet i gang, så ikke alle som kunne være med) på Krusmølle og hygger oss :)

 Vil sende en hilsen til Lilly, Edith, Dorte, Ellen, Vivi, Birgitt, Lene, Zanne, Randi og Malene. Tusind tak for et lærerigt og mindeværdig ophold!

Zoo(!)

Biltur til Giveskudd Zoo

Anders kom på besøk og hadde bil, så da benyttet vi sjansen til å farte rundt i Danmark! Det var såå mange forskjellige dyr der! Sjiraffer, løver, tigre, aper, flamingoer, lamaer, zebraer og mange ander eksotiske og herlige dyr :) Og jeg storkoste meg !

Jeg var til og med så ivrig at jeg hoppa inn i inngjerdinge til små geiter (som vi kunne klappe), og klapper geita og er superfornøyd. Helt til jeg titter rundt meg, og alle andre er 5 år eller mindre der inne. Sååå, det var kanskje ikke akkurat stedet for en ung kvinne i 20 års alderen å være, så jeg smuttet lige ud igen ;)

Dette er min hjerteknuser <3 Lurte han til meg med et blad, og han tok tak i fingeren min, og med det ene lille silkebløte møte med denne skapningen, smeltet jeg helt...

Supprise Norway(!)

Som KIL-supporter syntes jeg det var trist at sesongen ikke var ferdigspilt før jeg dro til Danmark, da jeg gikk glipp av mange kamper og mye hygge :) Men når det nærmet seg den siste hjemmekampen, så følte jeg at jeg måtte dra hjem på besøk. Hjemlengselen og savnet av kjæresten gjorde det og lettere å bestille flybilletten! Kun få visste det, så jeg dro hjem, banket på døren til mamma og pappa, og gjett om de ble overrasket! Uttrykket til farmor og farfar var også ubeskrivelig bra! Det var utrolig godt å gi mamma en klem og se at alt sto bra til med dem alle.

Alltid god stemning <3

Kjærlighet i rødt og hvitt

Fredagen og lørdagen var helt fantastisk! Det var så mange herlige mennesker samlet på et sted, så blir fortsatt glad av å tenke på det. Klarte dog å miste kameraet mitt, til min store fortvilelse. Jeg som elsker å ta bilder! Men Anders skulle vise seg å være en reddene engel, da jeg nå har fått låne hans kamera! :)
Celebrate good times, come on! :D

Copenhagen - Det var for vildt(!)

Beate skulle møte to av sine venninner og jeg fikk være med så jeg slapp å være alene i Sønderborg en hel helg.. For DET hadde blitt ensomt! Så Lene, Lise, Beate og jeg var en weekend i Køben!

Vi gikk ut å spiste første kvelden. J-dagen ble denne dagen kalt. Planen var bare å få litt mat i magen. Så vi finner et sted, Rosie McGee's og bestiller mat. Klokka er litt over fire på ettermiddagen når vi entrer restauranten.. Vi lurer på om vi skal bestille dessert og får servert meny og coctailkart... Desserten blir en drik, en drink til, enda en drink og nå skjønner du tegninga... Kl 20.59 var det lansering av Juleølet til Tuborg. Vi hadde fått en god tone med en servitør og han serverte oss juleøl først av alle som var i restauranten :) Det var litt stas :)

http://www.fulloggod.dk/

Så etter ca 6 timer fikk vi regninga på nesten 3000 kr, veibeskrivelse til neste location (Icebar), og nr til servitøren (så på lørdagen var vi alle på VIP fest på Rosie's og fikk kjøpe øl for 20 kr, så nye bekjentskaper lønner seg ;)). Beate blanda Captain Morgan (50/50), engelskmennene smaker på og sier "Puha", så kommenterer Beate; Jaja, det er sånn vi blander i Norge, smaker og prøver godt å skjule at det er litt sterkt alikevell ;).

Vi var jo også litt kulturelle av oss, og besøkte blant annet slottet og så mange andre FLOTTE bygninger ! Køben er en køn by(!).

Lene, meg, Tom, Michela, Lene og Beate

Juleball i sygeplejeland(!)

Vi ble invitert med på fest av sykepleierne, da de hadde en sammenkomst med soldatene fra Sønderborg. Det var en sosial og hyggelig begivenhet, og de fleste dro ut på Boddy Holly etterpå for å "skaka rumpan" eller drikke latterlige billige drikke! Jeg og Beate sa "Ja takk, begge deler :D"

Hygge på sykepleieskolen!

Pernille (vår kontaktstudent), meg, Pernille (1. årsstudent - hun jeg veiledet :)), og Beate

Vinter i Sønderborg(!)

Det var sykt deilig når den første sneen falt! Fikk en så god hjemmefølelse :) Det er rundt 5 -, og da tar jeg litt i :) Blåser gjør det jo, men det kjennes igrunn forfriskende ut til tider. Noen cm med sne, og danskene er helt på tuppa. Sneen kommer like overraskende som julekvelden på kjærringa, som det heter ;) Utforkjøringer, forsinkelser og klaging, det er resultatet av, som sagt, noen cm med sne!


Var også ute å spiste middag med Gry, internasjonale koordinatoren, på søndagskvelden. Vi trodde hun skulle sjekke hva vi drev med, men hun hadde faktisk et ærende her nede, så det var jo hyggelig :) Biff og dessert på skolens regning og, hihi... Det er ikke alle som kan skryte på seg ;)


Sånn kjære alle sammen... Da har jeg gitt dere et lite innblikk i hva som har foregått her nede hos meg iløpet av 1 mnd, 1 uke og 1 dag!

Setter pris på at du har tatt deg tid til å lese og bry deg :)

Kys og knus

Tone

Sønderborg by night

Selv om det meste foregår på dagtid, er det liv i Sønderborgs gater på kvelden også. Butikkene har en litt skrall åpningstid, da de alltid stenger 17.30 på hverdager og 14.00 i helgen. Undtaket er matbutikkene som er åpne noen timer til.. Her er noe av det vi har funnet på :)

Første kvelden var vi ute å syklet. Turen ble 4 ganger så lang, da vi ikke fant frem, og syklet tilbake flere ganger. Men vi fikk da i oss mat, som var hensikten, og fant hjem igjen!

Tone og Beate

Byen holdt kveldsåpent til kl 22.00. Gatene myldret av mennesker og god stemning,
og lukten av brente mandler og sukkerspinn bredde seg i luften.

Disse jentene sto i vinduet til en butikk og danset for å trekke folk. Og de danset hele kvelden.
De var de mest livate vi så, for det sto noen andre i en annen butikk, som så ut som de ikke helt ville være med på det.

Et lite orkester vandret langs gatene og underholdt med musikk. De kom også inn i butikkene for å underholde der!

Say Cheese :) Kan jo ikke la vær å bli tatt bilde av sammen med BR-leksaker mannen!

Er ikke så vant til å se at klesbutikkene har sin egen DJ, men igjen, musikk og underholdning drar folk :)

Tente fakler rundt omkring :)

Etter å ha gått i gatene i mange timer, rumlet magen. Heldigvis var det en mann som lagde STORE pannekaker! :D



Shopping! :)
Mye fint i butikkene, så da kan jeg jo ikke la vær å slå til!

Smaker alltid med en strawberry daiquiri..
Minner meg om danskebåten jenter ;*

Ute å spiser på en av byens mange hyggelige restauranter :)

Er ikke bare bare å løsne vinkorken! Men akkurat den vinen smakte ikke så godt,
så den andre hele flasken havnet i fellesskapet på kollegiet.

Vil igrunn legge ut dette bilde av en bestemt årsak. Se på 6 hodene som sitter oppe i andre etasjen og titter ned på oss.
Ser ut som tilskuere! Hoho...

Så jeg fant liksågodt ut at de kunne brukes til noe fornuftig, som å ta bilde av alle oss sykeplejestudenter! :)

Det er utrolig billig å kjøpe drikke ute på by'n! 55 kroner for disse, og 40 kroner for en halvliter med øl. Blir iallefall ikke rakafant av å drikke så mye ute :p

Kosekveld hjemme <3 Med Tv2 Sumo, eplejuice og muffins :)) hihi

Peter, Beate og meg. Ute å spiser på Bella Italia.
Blåskjell i tomat og hvitløksmarinade smakte helt himmelsk!
Peter spiste også blåskjell, som Beate ikke hadde trodd, da han er skeptisk til alt som er nytt.
Så det beviser bare hvor gode de var! :)

Beate, meg og Anders. Ute å spiser på Orkidé, en thailandsk restaurant.
Jeg fikk min mat først, hadde bestilt noe med blekksprut og sjømat.
Så får Anders sin and, MED EN KJEMPEGULEROTROSE!
Jeg klarer ikke å holde meg, og utbryter; OI, se på den a' !.
Anders og Beate begynner å le, og det samme gjør servitrisa.
Hun kommer tilbake med Beates mat, og gir meg en gulerotrose :)
Det er den dere ser på bilde! Hihi, såå fornøyd med den :) Og den smakte godt(!)

Beate, Amalie, Karina og meg. Ute å spiser på Jensens Bøffhus.
Møtte jentene på skolens "café" (oppholdsrom hvor det er pc'er) en sen kveld.
Det viste seg at de hadde vært her en uke, og de kom fra en annen skole, og skulle dra når uka var omme. Det endte opp med at vi avtalte å dra ut å spise et par dager senere.

Det kan kanskje være litt rart, hadde da aldri gått ut å spist med noen jeg ikke kjente hjemme i Norge, som jeg bare hadde møtt et par dager i forveien sånn tilfeldig. Men på grunn av hele settingen så er vi mer åpne og mottagelig for nye ting. Litt deilig også syns jeg :)

Når mørket faller, tenner vi masse masse lys! Og det er så kos :)

Utsikten vi har, over sygehuset



Dette er et bilde av den første uka. Vi hadde kjøpt vin og vinglass. Søndagskveld tok jeg meg et glass vin, og helte oppi glass nr 2. Jeg skulle gå til mitt eget rom, og glipper glasset. Vin og vinglass is no more. Puha...

På turen nedover tok jeg med meg tannbørsten til Anders :)
Så når han kom på besøk, sto den her å ventet <3

Så, det var noe av det som foregår her i Sønderborg i de sene kveldstimer! Vi hygger oss selv om vi har mye faglig å gjøre. Så tiden går utrolig fort! Litt skremmende til tider, men savner dere der hjemme, så skal bli godt å se dere igjen!

Kys og knus

Tone

Hjemmesygeplejen i Felsted

Nå har jeg kommet meg litt over halvveis i praksisen. Min første dag, mitt første møte med en borger, min første kjøretur alene og min første liste og midtevalueringen er unnagjort.

Hjemmesygeplejen i Aabenraa kommune er en god del anderledes end i Norge. Her er det delt inn i hjemmepleie og hjemmesygepleje. Hjemmepleien utfører alt av rengjøring, matlaging og personlig hygiene. Sygeplejerskene har da oppgaver som omfatter
- medicin (dosering, gi medicin i form af tabletter, injektione, plaster, dråper)
- lægekontakt (samarbeider elektronisk og telefonisk)
- sår (pleje, forbidning, aktiv bruk af sygeplejeprosessen, lage sårprosedyrer)
- terminalpleje
- opfølging af diabetespasienter (veiledning, blodsukkermålinger, fodsjekk)
- stomi
- samtaler og opfølging af borgere med psykiske lidelser

Mitt første inntrykk av denne inndelingen var "Jøss, så utrolig flott å bare få gjøre "sykepleieting". Men jeg fant fort ut at jeg savner det å kunne være med i andre sitasjoner enn de oppgavene vi skal udføre. Mange observationer går tapt som kan være viktige i våre vurderinger og evalueringer af sygeplejen. Men økonomien og politikken styrer, så det er nå slik, og det får vi godta. Denne ordningen fordrer et tett samarbeid mellom hjemmeplejen og hjemmesygeplejen, noe jeg føler de har. Kontorene ligger rett ved siden av hverandre, så det fysiske nærværet er også tilstede slik at vi lett kan konsultere med hverandre.

Et eksempel på dette var når jeg skulle dra til en borger og vurdere hvilket behov hun hadde for hjemmepleje. Jeg som kun ser henne en halv time et par ganger i uken følte at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle løse det her. En måte er jo å samtale med borgeren rundt det, men det å kunne samarbeide med hjemmeplejen som er det i situasjonsbestemte handlinger, og ser hvordan borgeren takler de påkjenningene som er, sikrer at borgeren får et optimalt tilbud. Så samarbeid er alfa omega. Samarbeid med lægene er relativt god den også, men det finnes former for kommunikationssvikt slik at viktig information går tapt.

(f.v) Edith, Lilly (min veileder), Dorte og Vivi.

Sygeplejeteamet har 8 faste sygeplejere, som har vært der i "alle år". Dorte er den som har vært der lengst, med sine 23 år. Resten følger etter. Det merkes at de kjenner hverandre godt, for stemningen er preget av omsorg og omtanke for hverandre, og atmosfæren er behagelig. Fagmiljøet er en av de tingene jeg setter pris på med hjemmesygeplejen. Spørsmål, kurser, reflektioner, veiledining og diskutioner. Finner de ny kunnskap fx om forskning som sier det eller det, så kopierer de det ut og henger det opp på en tavle, slik at alle skal bli oppmerksomme på det. De er veldig bevisste på å holde sin kunnskap oppdatert. Og det er så deilig!

Det jeg beundrer ved disse sygeplejerne, er at mange av de har en spesialkompetanse. Innenfor demens, sår, inkontinens, palliativ, medicin og diabetes. De kurser hverandre etterhvert som det kommer ny informasjon, slik at alle er oppdaterete. For hver enkelt har ikke sjans til å holde seg faglig oppdatert på alt der ute i den vide verden, men når noen tar seg av sin spesialitet, og underviser de andre, får alle en del av alt.

Hjemmeplejen kom innom for å spørre om noe, også klarte hun å velte et glass med sten.
Istedenfor at hun måtte plukke opp alt selv, heiv alle seg ned på gulvet og begynte å plukke sten, hihi :)

Jeg har lagt ut nettadressen til bloggen min på tavlen deres, slik at de også kan titte innom. Dorte hadde tittet innom og sett hva "Prosjekt HYGGE" gikk ut på. Når jeg kom på "jobb" dagen etter så sto det en flott gave på bordet. Jeg tenkte ikke noe mere over det. Etter å ha lest rapporten så sier Lilly; "Tone, den der er til deg, fra Dorte".

I denne flotte innpakningen var det duker, lys, telys, sjokolade og blomster, blomsterpotter og blomstervase.
I kortet som følgt med står det;

Kjære Tone
Håber du og din rejsekammerat er kommet jeg over chockket over værelsene!!!
Dét kan vi ikke være bekendt!
Det er jo hverken østeuropa eller Afrika - vi er i Danmark (Udkants - danmark :) ).
Håber denne lille pakke kan bringe lidt dansk - ægte - hygge til jeres bolig.
Kjærlig hilsen Dorte

Hvem i Norge hadde gjort noe sånt, for en student? Puha, våger meg til å svare ingen. Holdningene og kulturen er forskjellig, selv om det er et naboland. Varme og kjærlighet er mer utpreget her enn hva det er der hjemme. Og det kan jeg godt lide :)

Min første kjøretur alene!
Føltes helt herlig :)

Når jeg satte meg inn i bilen en mandags morgen, og var på vei ut til en borger som jeg hadde fått god kontakt med, satt jeg å smile fra øre til øre, og følte på den herlige selvstendige følelsen. Det å måtte stå på egne ben, ta selvstendige valg, samhandle med borgeren uten å kunne kikke seg over skulderen med et spørrende blikk om dette var OK, og så være ansvarlig for de handlingene som er gjort eller ikke gjort, herremin så deilig! Men før jeg gikk inn til borgeren måtte jeg ta meg sammen litt, ikke være en sååå glad student, men ta på meg min profesjon men ha lov til å vise at jeg er glad for å være alene.

En annen dag, kom jeg på "jobb" og Lilly hadde laget en liste til meg som jeg skulle ta. Jeg fikk nesten et sjokk når jeg så alle de borgerene som var gulet ut. Det var 4 borgere jeg ikke skulle dra ut til, men resten skulle jeg ha ansvaret for i dag. Jeg følte at jeg nesten måtte ut å kjøre med en gang, for å rekke alt. Ble litt utfordret på å ta meg tid, samtidig som jeg vet at det er noen etter denne borgeren som trenger bistand. Men det gikk så bra, og jeg satt igen med en god følelse av dagen.

Sitter her å skaper kontinuitet i plejen da ;)

Etter alle observationer, handlinger og evalueringer så skal det dokumenteres. Dokumentationssystemet Rambøll Care, er omfattende. Her skal jeg sikre at de som trenger informationen får den (sygeplejerske, hjemmeplejen, visitator, lægen mm.), jeg skal skrive på riktig sted, få ting på kjørelista og skrive faglig, skrive sygeplejesammenfatninger. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men først i de siste (har da gått 4 uker), så begynner jeg å få en større selvstendighetsgrad i det, enn hva utgangspunktet var.

Veiledningssituation

Jeg har fått utdelt en Læringsdagbog, hvor jeg skal skrive ned mine tanker etter en endt dag. Var litt skeptisk til å begynne med, da jeg tenkte at jeg hadde nok med plan for praksis. Men denne boken er god å ha, da jeg får reflektert mer over de episodene jeg har opplevd, og kan ta et skritt videre istedenfor å stå fast på samme sted og tenke samme tanke. Kommentarer fra Lilly eller andre daglige veiledere får jeg også, slik at det er gøy å skrive i den, for jeg får kontinuerlig tilbakemelding på hva jeg har gjort. Har til nå skrivd to refleksjonsnotater om "Min første tur ut alene" og "Uformell og formell omsorg". Disse har vært valgfrie, mens mitt neste refleksjonsnotat skal handle om "Sygeplejeteoretikere - teori og praksis" som Lilly og utdannelseskoordinatoren oppfordret meg til å skrive om, etter halvtidsevalueringen.

Jeg og Lilly prater ikke kun på veilederdagene, men hver dag. Og det er så godt å kunne vise hva jeg kan, på en ny måte. Hun kan spørre om et spørsmål, også får jeg lov til å si hva jeg tenker rundt det, samt at jeg stiller spørsmål til henne som hun noen ganger tar videre opp i hele sygeplejeteamet. Noen ganger har jeg sagt at jeg vil vente å svare på ting, for jeg vil tegne og vise, for da blir det lettere. Fx. om sygdommer og symptomer.

Det er utrolig godt å ha Lilly der hver dag, hvor hun da vet hva jeg kan og ikke kan. Dette var iallefall en fordel når det kom til halvtidsevaluering. Det var Lilly, jeg og utdannelseskoordinatroen. Utdannelseskoordinatoren satt igrunn bare å hørte på, og Lilly og jeg snakket. Men det er jo også noe vi gjør hver dag, vi prater om det som skjer, og hun vet da hva jeg har jobbet med i planen og ikke. Er jo vant til å måtte sitte å snakke om planen og svare på spørsmål, for lærer og veileder. Det jeg føler forskjellen er her, er at de veilederne jeg har hatt før, ikke får fulgt opp like godt, og ser derfor ikke hele bilde av hva studenten kan, og dermed blir det slik at du må sitte å forsvare deg i løpet av den tiden du er"der inne". Ser virkelig fordelen med å ha et godt samarbeid med veilederen for da får jeg muligheten til å ta det ekstra skrittet videre og få et bedre utbytte av det hele. Føler at veilederne her nede er virkelig opptatte av å skape et godt læringsmiljø for studenter. Syns også Lilly er enestående, da hun alltid planlegger sin ferie ut ifra når hun har studenter. Hvem hadde gjort det i Norge? Vil igjen påstå å si, ingen.

Veilederene pleier å lage et notat, hvordan de ser studenten som helhet, da plan for praksis og deres læringskontrakt viser kun hva de er gode og mindre gode på på et spesifikt område. Har lyst å dele noen setninger med dere. Rett og slett fordi jeg er stolt av det. Er vel lov å si det? Eller ryster jeg hele janteloven som regjerer Norge da?

Uansett;

"Tone er et glad menneske, som holder af og respekterer sine medmennesker".
"Er meget bevidst om at hun kommer i borgerens hjem, og at de der har selvbestemmelse".
"Hendes færden er præget af omsorg, ligeværdighed, respekt og engagement. Tone udviser gode empatiske evner, og kan blive meget berørt over borgerenes situasjon, men mister ikke derved overblikket. Hun er altid rolig og velovervejet i situasjonerne".
"Tones stærke side er hendes evne til at reflektere over egen samt andres praksis. Hun stiller mange gode spørsmål, og tager dilemmaer op til debat".  

Som dere sikkert har forstått, er jeg kjempefornøyd med praksisplassen min, de jeg arbeider sammen med og hva jeg opplever. Og en ting til som jeg har glemt å neve. Som dere sikkert har sett på noen av bildene, er at jeg får lov å pynte meg med armbånd og øredobber. Men det er da inne på kontoret når vi ikke er ute hos borgeren. Så smykkene kommer av om morgenen, og håret opp. Så når jeg kommer inn igjen har jeg lov å slippe håret ned og sette på meg litt smykker. Passer helt ypperlig for en forfengelig Tone :)

Kys og Knus

Tone